FRA
BEGYNNELSE TIL SLUTT
R.O.S.E. vil gjerne fortelle deg hva vi står for og hva som får oss til å drite oss loddrett ut på en scene med folk som titter på, alt sammen LIVE!!! Ta deg tid til å lese dette, det er viktig! For lenge siden, så lenge siden at vi ikke kan finne ut hvor lenge siden det er, altså for så lenge siden sa Gud: Bli lys! Og så ble det det. Han sa mye annet også. Bli vann, bli trær, bli dyr, bli mennesker. Guds ord ble til virkelige ting, og Gud tenkte med seg selv: Hmm, dette ble jeg jammen meg fornøyd med. Mest av alt var han fornøyd med menneskene. De var nemlig skapt i hans bilde. Nå hadde Gud noen han kunne være glad i, være sammen med og vise sin kjærlighet til. De første heldige var Adam og Eva. Ikke nok med at de hadde Gud som far, de fikk også det mest fantastiske sted å bo på. Edens Hage hadde alt menneskene kunne drømme om. Dette var et bevis på Guds kjærlighet til dem, han ville gi alt han kunne by på. Bare én ting måtte Gud forby. Midt i hagen stod et frukttre, og en slange bodde i det. Dette var synd for menneskene. Adam og Eva kunne ikke spise av dette treet slik de kunne med alle de andre, fordi det var slangen djevelen som ville lokke dem inn i synd. Dette var også Guds måte å vise sin kjærlighet på. Ved å forby Adam og Eva og leke med synden. Han visste at hvis menneskene brøt hans bud, måtte han skille sine egne barn fra sin nåde. Gud selv, var hellig. Han tålte ikke synd, og synden kunne ikke forenes med ham. Vi vet alle hva som skjedde med Adam og Eva. De ble lurt av slangen, så de spiste frukten av treet. De forstod at de hadde gjort noe galt, og prøvde å skjule seg for Gud. Men Gud visste alt. Han hadde til og med forutsett det. Han visste det måtte skje. Gud ble tvunget til å ta et oppgjør med menneskene, og han viste dem ut av Edens Hage. Jeg kan tenke meg at han var veldig bedrøvet. Han måtte vise bort det kjæreste han hadde sine egne barn.
I mange år levde menneskene atskilt fra Gud. Men det var en mann ved navn Abram som Gud utvalgte til å bli far til det vi i dag kaller Israel. Abraham, som han senere ble kalt, ble starten på Guds nye folk folket som fikk oppretta en pakt med Herren. Det var ingen andre enn Abrahams etterkommere som fikk nyte denne goden, jødene, som de ble kalt, var de eneste som kunne motta Guds nåde. Denne pakten gikk ut på tro. Det står i Bibelen at Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham som rettferdighet. Jødene kunne bli frelst ved tro. Men etter Abrahams tid kom loven. Det er kanskje dette som har satt et litt lovisk preg over kristendommen. De 10 buds klare tale: Du skal ikke! Gud så hvordan mennesket var, og ville gi dem rettledning. Alle hans bud var ment til hjelp for dem. Men likevel, med loven eller ikke, var ikke mennesket i stand til å holde Guds standard. Han var jo hellig, og vi var bare mennesker. Det står jo helt klart at det ikke finnes ett menneske som er rettferdig. Vi har alle syndet og står uten ære. Så de måtte ha en måte å forsone seg med Gud på. I tiden før Kristus, var man nødt til å ofre både dyr, brød, eiendeler osv. for å kunne få tilgivelse for synden. Dette var en lang prosess, som krevde både tid og krefter. Ofringen skulle skje etter bestemte forskrifter fra Mosebøkene, og det var en inndeling i dette, slik som syndoffer, brennoffer og matoffer. Bare de menn som var utvalgt som prester fikk gå inn i tempelet for å ofre på alteret. Blodet fra dyrene skulle stenkes på spesielle steder, noe skulle brennes til akse, noe skulle ofres og noe skulle spises. Reglene var nøye, og på denne måten fikk mennesket tilgivelse for sine overtredelser. Vi kan godt tenke oss at dette måtte være slitsomt! å prøve og leve etter en lov, som du godt visste at var umulig. Det ville være å leve på en tynn tråd. Disse menneskene levde slik, dette var en viktig del av det å tro på Gud, ellers kunne de ikke være til behag for han. I dag må vi også be om tilgivelse, men det foregår annerledes. Jeg kan derfor si at jeg er veldig fornøyd med det som skjedde enda en stund senere, nemlig da Jesus kom til jorden.
Vi som lever i dag, vi er meget heldige. Vi lever på den "riktige" siden av år 0. Det Jesus gjorde på jorda har fått enorme konsekvenser, og det er absolutt vår fordel. Hele vitsen med å forklare de gamle forholdene, er for å forsterke det enkle med å tro i dag. Det å være kristen er blitt så banalt enkelt, om jeg får si det på den måten. Selvfølgelig blir mennesker forfulgt på grunn av sin tro, og det er ikke enkelt, men selve troen er lett å få tak på. La meg forklare. Én gang i året måtte det en yppersteprest til for å klare å dekke over alle syndene som var gjort hos hele israelsfolket. Det eneste som kunne bøte for dem var blod fra en lam. Og det lammet skulle være feilfritt, noe sånt som ingen skjeve tenner eller ordentlig fin ull. Ja, med andre ord, litt av en sau! Slik kunne jødene år etter år etter år få tilgivelse. Men Jesus, han ble vårt lam han kom til jorden for å bli ofret som et menneske uten synd, og på grunn av hans feilfrhet, kan vi den dag i dag motta hans frelse. Håper du ser enkelheten i dette, for på grunn av Jesu blod har vi fått en rekke fordeler. F.eks. så kan vi som bor her i nord også få lov til å få denne gaven et evig liv. Etter Jesus gjelder frelsen alle. Og det som gjør deg til Guds barn, er ikke alskens lovgjerninger alla du har ikke banna på 2 uker, men simpelthen det at du tror på Jesus som Guds Sønn. Og gjør du en bommert er Gud der, klar til å tilgi. Da er det ikke snakk om at du må krabbe rundt jorda eller hoppe til månen for å blidgjøre Gud, som en kjent poet ordlegger seg. Nei, angrer du, så glemmer Han det. Og frelsen? Den sitter ganske trygt i hjertet ditt. Hvem kan ta fra deg troen på Jesus? Det Jesus gjorde for oss for 2000 år siden, det kan vi altså være evig takknemlige for. Han åpnet en dør til et nytt liv for oss, og livet med Jesus er så altfor viktig til å være forruten. Til slutt, et flott dikt av Hans Ivar Stordal - Nåde |